Han har rett. Men oppskytningen kan også være starten på noe mer. Nemlig Norden som en internasjonal romfartsregion.
Romfart er noe de store nasjonene, og først og fremst USA, er kjent for. Elon Musks SpaceX gjennomførte alene 165 oppskytninger i 2025. Til sammenligning ble det i hele Europa kun gjennomført syv vellykkede oppskytninger i 2025.
Da Isar Aerospace endelig lyktes med å sende raketten Spectrum 2 med blant annet satellitten FramSat-1 i bane fra Andøya Spaceport, var det den femte oppskytningen fra Europa i år. Men nå som Andøya har vist hva de kan utrette, kan vi stå foran en helt ny æra i internasjonal romfart.
Vår geografi er spesielt godt egnet for oppskytninger til polare og solsynkrone baner, som er de mest etterspurte banene for jordobservasjon. Det gir bland annet Andøya et konkurransefortrinn sammenlignet med mange andre romhavner, og det kan gi flere muligheter for regelmessige oppskytninger.
Norden, er et komplett romøkosystem. I helgen var satellitten tysk, men det få vet er at Norden alene sitter på nær et komplett romøkosystem som til sammen kan gjøre oss til en stormakt, ikke en lilleputt.
Ingen av de nordiske landene kan bygge en konkurransedyktig romsektor alene. Samlet har vi derimot et komplett romøkosystem. Norge har Andøya Spaceport og KSATs verdensledende bakkestasjoner. Sverige har Esrange og tung rominfrastruktur. Finland har sterke miljøer for små satellitter og jordobservasjon. Danmark har forskningsmiljøer i verdensklasse og lang erfaring med å kommersialisere romteknologi. Island bidrar med unike forsknings- og testmiljøer og en strategisk beliggenhet i Nord-Atlanteren. Hver for seg er vi små. Sammen har vi forutsetninger for å bli Europas sterkeste romregion.
De ulike nordiske landene har hver sine romfartsambisjoner, og det er helt nødvendig. Men satser vi sammen nordisk, kan ambisjonene bli et nytt industrieventyr.
Romfart handler om sikkerhet på jorda, for romfart er ikke lenger bare et spørsmål om raketter, astronauter og månelandinger. Satellitter er blitt en del av den kritiske infrastrukturen vi er avhengige av hver eneste dag. De gjør det mulig å overvåke havområder, følge skipstrafikk, varsle ekstremvær, sikre kommunikasjon, drive presisjonsjordbruk og håndtere søk- og redningsoperasjoner.
Den globale romøkonomien var i 2023 verdt rundt 630 milliarder dollar. Innen 2035 anslår McKinsey at den globale romøkonomien kommer til å vokse til rundt 1,8 billioner amerikanske dollar. Det foregår allerede et kappløp om teknologi, industri og verdiskaping.
Spørsmålet er ikke om Norge og Norden skal delta, men hvilken rolle vi skal ta og hva som er Nordens ambisjon?
Utfordringen er at vi fortsatt opptrer som små land. En ny rapport om det nordiske romøkosystemet viser at det er begrenset samarbeid på tvers av landegrensene. Vi reiser hver for oss til de store internasjonale møteplassene. Vi konkurrerer om de samme investorene. Oppstartsbedrifter leter etter kapital innenfor egne landegrenser. Og nordiske forskningsmiljøer, testfasiliteter og selskaper er fortsatt for dårlig koblet sammen. Resultatet er at vi ikke får fullt utbytte av de ressursene vi allerede har.
Nå har vi vist at vi kan skyte opp satellitter fra nordisk jord. Nå må vi sørge for at oppskytningen blir starten på noe større. Vi må bygge et nordisk marked for romteknologi, der gründere, forskere, investorer og industri finner hverandre lettere enn i dag, og der Norden opptrer med én stemme internasjonalt. Slik kan Nordområdene bli Nordens Houston, stedet der et nytt romeventyr startet.
